Det er ikkje reint lite her i verda, veit du, som blir steikt eller kokt.
Katherine Mansfield var ein av dei verkeleg store fornyarane av den moderne novella, og ein sentral figur i den engelskspråklege modernismen. Fødd i Wellington, New Zealand, levde ho størsteparten av livet sitt i Europa, der ho, som ein outsider i dei litterære miljøa i London, utvikla ein særeigen forfattarskap som skildra menneskelege relasjonar med ein psykologisk presisjon og eit intenst nærvær.
Novellene hennar var radikalt annleis enn alt som hadde kome før: fragmentariske, stemningsmettande og utan dei tradisjonelle plotta. I staden lét ho små augneblink av innsikt og kjensle bere forteljingane.
Hageselskapet og andre forteljingar er høgdepunktet i forfattarskapen hennar – skrivne dei siste åra av livet, då ho var alvorleg sjuk, men på sitt mest kunstnarleg klarsynte. Novellene fangar overgangane mellom barndom og vaksenliv, mellom sosial konvensjon og sårbar erkjenning.
Den nyskapande stilen til Mansfield fekk varig innverknad på moderne litteratur. Forfattarar som James Joyce og D.H. Lawrence lét seg inspirere, og ikkje minst Virginia Woolf, som både beundra og konkurrerte med henne i eit av modernismens mest fascinerande litterære venskap.
Mansfields evne til å gi det kvardagslege ei glød av innsikt har gjort henne til ein klassikar i verdslitteraturen – og til ein forfattar som stadig blir lesen som om ho skreiv i går.
Skalds klassikarar er ein serie av vellagra, handplukka verk i ny, frisk og nynorsk språkdrakt som skal gi leseglede til folket.
Visste du at du også kan abonnere på Nynorske klassikarar?
Les meir om bokklubben her.