Da han var to år gammel flyttet lille Espen sammen med mor Gerd fra Hallingdal til Ruhrområdet, et industriområde sentralt i Tyskland. Gerd klarte aldri å finne seg helt til rette, og hver sommer og ofte også til jul og påske, reiste familien tilbake til Norge. For moren ble det en flukt til et idyllisk og nærere utenomjordisk paradis. Men med en kjederøkende morfar, ritualiserte besøk av fremmede som en gang hadde sittet barnevakt for Espen, og interne familiekonflikter mørknet bildet av det ufeilbare landet for den ungen guten.
For 20 år siden reiste Espen Eichhöfer tilbake til Noresund og over til Redalen, der han ble kjent med en norsk-thailandsk familie med to barn. Han ville portrettere familien, men flyttet etter hvert inn i livene deres.
I boken utforsker den norsktyske fotografen temaet «hjemlandet» og følger sporene tilbake til det norske skoglandskapet rundt Noresund og Hallingdal der han tilbrakte deler av barndommen sin. Den personlige fortellingen og de nære portrettene gjenspeiler tvilen han selv følte, både rundt det fastlåste begrepet «hjem», og nasjonal tilhørighet i lyset av en oppblomstrende nasjonalisme i Europa.
Samtidig danner bildene en fortelling om det norske samfunnet, livssyklus, alderdom og kjærlighet. Boken inneholder også en personlig tekst av fotografen selv og en kunstfaglig artikkel av Felix Hoffmann.
